Hva nå?

Det er over ni år siden vi innførte 1:1 iPad på Gjennestad videregående skole. Som første skole i Norge, var vi tidlig ute. Vi fikk mange utfordringer ved å være "pilot", men vi hev oss over dem med stor entusiasme og iver.

I den digitale verden er 9,5 år lenge. Fortsatt bruker elever og lærere iPad som sitt hovedverktøy hos oss. De aller fleste utfordringene vi hadde i starten er for lengst løst. Elevene er stort sett veldig fornøyd med å kun bære på 1/2 kilo med utstyr. Inkludert skolebøkene - for de er blitt digitale de også. iPaden ser ganske lik ut som da vi startet, men har blitt betydelig kraftigere med årene. Den fremstår i dag som en ganske kraftig datamaskin, og skuffer unna jobbene raskere enn mange PCer og Chromebooker. Spesielt de kreative verktøyene er kraftige og brukervennlige. I starten av vår iPad-satsing kalte jeg iPaden for en digital Leatherman. Den kan brukes til det meste, og er av meget god kvalitet. Men skal man jobbe mye med en spesiell type arbeid (f.eks sage ned trær), finnes det bedre verktøy enn en Leatherman. Det samme gjelder vel for iPaden. Jobber man bare med videoredigering, finnes det bedre og mer effektive verktøy. iPadens styrke er multifunksjonene - kan brukes til det meste.

Jeg har i flere år spurt meg selv (og elever og lærere) om iPaden fortsatt er den beste løsningen for oss. Vi trodde at flere videregående skoler ville hive seg på "iPad-bølgen", men det har ikke skjedd. I grunnskolen derimot, har iPaden blitt en suksess.
Med ubegrenset budsjett (noe vi IKKE har), finnes det selvfølgelig bedre løsninger. Men med tanke på hva vi får for pengene, samt de pedagogiske argumentene, har vi fortsatt den beste løsningen for elever og lærere?

Etter en rask research har jeg funnet ut at ca. halvparten av landets videregående skoler har BYOD (bring your own device) som sin løsning. Til de som ikke har en ok device fra før, tilbyr de da at elevene kan kjøpe en subsidiert pc/mac. Dette er vel "standard"-løsningen idag, ved siden av at elevene får hver sin laptop når de begynner på vg1 (slik det har vært praktisert i blant annet Vestfold).

Chromebooker har også kommet for fullt inn i norske grunnskolen. Rimelige og lett å administrere, samt gode verktøy i skya har gjort dette til en suksess. Chromebooker har for lengst gått forbi iPadene i USA som nr.1-verktøy i grunnutdanningen. Etter at Google åpnet for muligheten å laste ned Android-apper på Chromebookene, har også offline-verktøyene blitt kraftigere. Spørsmålet er da om en slik plattform også egner seg til den videregående skolen (og videre opp i utdanningssystemene)? Jeg er fascinert av løsningen. Den gir elevene et godt skriveverktøy, som kanskje har vært det svakeste punktet med iPad (uten eksternt tastatur). De er rimelige i innkjøp, og batteritiden er meget bra. Spørsmålet er om byggekvaliteten tåler noen år i hendene på yrkesfag-elever.

Som IT-mann er det lett å bli for opptatt av utstyret. Det er viktig å begynne i riktig ende når slike beslutninger skal taes. Jeg har i mange ulike sammenhenger fått høre at det må skje i følgende rekkefølge:

WHY - HOW - WHAT

Om det var Simon Sinek med sin bok "Start with why" som først introduserte dette, vet jeg ikke. Men det gir mening å ta det i denne rekkefølgen.
Alt for ofte er det vi it-ansatte som bestemmer utstyret som skal brukes - vi begynner da i den gale enden, med WHAT.

Utfordringen for oss er å gjøre en god nok research av behovet, og finne ut hvorfor vi trenger utstyret (WHY), og hvilke oppgaver den skal løse (HOW).

Så får dette være fokuset vårt på Gjennestad vgs når vi skal ta nye avgjørelser med valg at digitalt utstyr som skal brukes i undervisningen i årene fremover. Først da kan vi bli i stand til ta riktige avgjørelser når WHAT skal bestemmes.