Motivasjon - hvor er du?

Bildet er hentet fra http://www.thekissagency.com/motivation-key-marketing-success/

Oppgaven ligger foran meg. Teksten kommer med mye informasjon, og kompetansemålene er ramset opp. Lav, middels, høy måloppnåelse. Ved første øyekast virker oppgaven uoversiktlig og vanskelig. Skjønner ikke helt hva den går ut på. Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg løse den? Men det verste av alt - jeg har ikke lyst til å hive meg over den. Hvorfor skal jeg?

Du kjenner deg kanskje igjen. Kanskje studerer du, elev har du i alle fall vært en gang.

Du har nettopp blitt presentert for en oppgave som virker et nummer eller to for stor og omfattende. Motløsheten kommer sigende. Moralen faller. Den negative spiralen har startet.

Fokustyver

Denne situasjonen møter vi stadig hos elever i den videregående skole i dag. Det kan virke som motivasjonen for å gjøre det bra på skolen ikke er særlig til stede. Kanskje er det alvorlige ting som skjer i livet (det er alltid alvorlige ting som skjer i livet til en tenåring). Problemer i familien, problemer med kjærester, vennskapsutfordringer eller mobbing. Eller rett og slett at de er yr på livet (utenfor skolen).

Alt dette må skolen “sloss” med i kampen om oppmerksomheten. Og enda har jeg ikke nevnt Internett, Facebook, Snapshat, Instagram, Candy Crush, Two Dots...

Er det i det hele tatt mulig å drive skole i 2015?

Snakke samme språk

Jeg trekker det langt. Selvfølgelig er det mange motiverte, flinke og pliktoppfyllende elever. Men skolen når langt fra alle. Er det fordi vi ikke snakker samme språk som elevene?

Martin Luther (1483-1546) er kjent som den store reformatoren. Han kjempet bl. annet for at Bibelen skulle gjøres tilgjengelig på folkets eget språk. Ikke bare de som kunne latin. En annen smart ting han gjorde, var at han tok tak i de populære drikkevisene fra pubene, og satte ny tekst på dem. Han brukte det språket hvermansen brukte, og presenterte et nytt budskap. Mange av disse salmene han skrev, brukes i kirken i dag. (Antagelig en av grunnene til at så få unge synes at salmene kommuniserer - formen er tross alt 500 år gammel!)

Digitalt innfødte

Er vi i dag flinke nok til å bruke det språket elevene bruker, når vi skal hjelpe dem å lære? Dagens barn og unge er digitalt innfødte. De ble født inn i en digital hverdag, og bruker enheter og tjenester som det skulle være den største selvfølge. De har mye kontakt med hverandre, men på andre måter enn det foreldregenerasjonen hadde. De lever i et digitalt, sosialt nettverk. De publiserer bilder, korte tekster (statuser), vurderer (like-er), søker etter informasjon og noen blogger på nett. Dette språket kjenner de. Her er de hjemme.

Engasjerende læring

Man kan være kritisk til denne “virtuelle” måten å leve på. Kanskje med god grunn. Men det finnes også mye bra her, som skolen kan utnytte for å skape motivasjon og mening. For å gi elevene et HVORFOR de skal jobbe med skole. Det er derfor viktig at lærere er fremoverlent og lærer seg den “nye måten” å kommunisere på, og utnytter dette i undervisningen.

Hvorfor ikke opprette en blogg og bruke denne til dokumentasjon i et fag? (Se f.eks bloggen http://www.gladsnekkern.com/) Eleven vil antakelig legge mer arbeid i dette, enn en rapport som bare skal leses av læreren. I tillegg gir dette mulighet til tilbakemeldinger fra dem som leser bloggen. Som igjen gir muligheter til forbedringer. (Har selv skrevet et blogginnlegg om blogging i skolen, trykk på linken)

Eller hva med å starte diskusjoner i en gruppe på Facebook. Elevene lærer seg å argumentere for det de står for, og lese andres meninger. Og igjen, tekster som elevene vet at andre (venner) skal lese, legger de antakelig mer arbeid i.

Muligheter til motivasjon

Mulighetene er mange. Det handler om å skape motivasjon hos elevene, og å snakke samme språk som dem. Det handler om å se muligheter, ikke problemer og begrensninger. Det handler om motiverende læring. Det handler om å starte med seg selv - tenke nytt og skape ny motivasjon hos begge parter.